Debatt

Opprettet 14.09.2017 av Anonym.

Late bloomer lady

Jeg nærmer meg 40, er gift med en mann og har tre barn fra 10-17 år... jeg har vel innerst inne vist at jeg er mer lesbisk enn bifil de siste 15 årene, men har ikke hatt guts til å komme ut verken for meg selv eller andre.. Nå opplever jeg ekteskapet mitt som "tyngende" og vet ikke hva jeg skal gjøre. Tørr ikke bare bryte med alt som er trygt og vant.. skummelt og skulle gå igjennom den prosessen for så å stå alene med alle reaksjonene og følelsene både fra andre og meg selv...

noen andre som har/eller har hatt det som meg..? Noen tips til meg..???

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 22.09.2017 av Ellanor

Hei!

Jeg har ingen konkrete svar, men er selv i en lignende situasjon. Har snakket med mannen om det, å vi har åpnet for at jeg kan få utforske denne siden av meg selv, så lenge vi har en åpen og god kommunikasjon. Har du forsøkt å dele dine tanker med din mann? Hvordan tror du han eventuelt ville reagert?

Svar | Siter | Varsle

#2. Postet 20.11.2017 av marianne89

Jeg har nylig kommet ut selv som skeiv. Gikk fra et ekteskap og har to barn selv. Syns du skal følge magefølelsen din, og at du selv skal være lykkelig. For meg var det helt rett og gå fra ekteskapet og være åpen om det. Angrer ikke et sekund. Lykke til med valget?? Send gjerne en melding hvis du trenger og prate!

Svar | Siter | Varsle

#3. Postet 24.07.2018 av Persille1

Modig. :-)

Svar | Siter | Varsle

#4. Postet 21.09.2019 av Anonym

Ser at dette er en gammel tråd, men jeg er også en late bloomer. Var 30 år da jeg stod frem og gikk fra mannen etter 9 år sammen og 5 års ekteskap. Har også barn.

Har vært et helt nytt liv etter ekteskapet tok slutt. Føler meg mye mer levende, glad, ærlig og i tråd med meg selv nå. Kan puste ordentlig igjen. Har god støtte fra alle de viktigste rundt meg, og henger i et skeivt miljø hvor jeg føler meg veldig hjemme (i tillegg til endel hetero venner også).

Selv om det til tider er tøft å bo for seg selv med barn, så angrer jeg ikke et sekund på avgjørelsen jeg tok. Man har tross alt et liv, og det bør være et liv fylt med mening??

Svar | Siter | Varsle

#5. Postet 30.11.2019 av Bgentl

Umulig å gi gode råd til noen man ikke kjenner.... men jeg har vel kjent på noen av de samme følelsene en gang... Jeg sa til meg selv: Vi lever bare EN gang... Og jeg fortjener å være 100% meg selv og jakte på "lykken"...

Svar | Siter | Varsle

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på Skeiv.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen