Skeiv på iOS og Android
SKEIV.NO ANBEFALER
hegeslillerom.home.blog/
doendsjo.blogspot.com
din-lokale-nettbutikk.myshopify.com
susi
susi sier: Søker leken jente i Trondheim
Skriv i megafonen

Forum >> Skeive saker >> Debatt


Åpne profilen til forvirret

Ny her - hva er jeg?

Jeg er en tobarnsmor i 30åra som har samboer, og som lever et godt fint liv med han. Jeg har ikke noe behov for å bryte ut av noe forhold, ikke noe usikkerhet i mine følelser for han eller noe.  Men jeg har i mange år vært så usikker på hva jeg føler, iforhold til menn og damer..  Jeg er på en måte tiltrukket av begge kjønn, tror jeg.  Men utenom enkelte morsomme byturer med litt roting i de tidligere åra, har jeg aldri ''testet'' i praksis dette med seksuell kontakt med jenter. Men noe er der..  Jeg vil ikke snakke med sambo om det nå i frykt for å gjøre han usikker på mine intensjoner med å si det/snakke om det, men føler ikevel jeg trenger å lufte tankene litt..
Hva er jeg..? Jeg har aldri, og vil jo mest sannsynlig aldri gjøre noe med den tiltrekningen jeg har, men føler likevel jeg går å holder noe ''inne'' ved å ignorere det   Haff.. Ble langt dette - beklager.  Men - hjelp?
Åpne profilen til NetteMy
Hei, vet ikke hva som blir det beste i din situasjon, men tenker umiddelbart at det beste er vel å være ærlig med seg selv (og andre) om dette. Da vil du sannsynligvis finne mer ro og trygghet med "hvem" du er. Er du tiltrukket av jenter ja så er du det da :) man trenger kanskje ikke utforske det videre og bryte ut av et godt forhold, men bare viktig for egen del og forholdet sin del at du er deg- i sin helhet. Hvis du er urolig for din manns reaksjoner er det kanskje lurt å snakke om dette med en venninne eller annen person du stoler på først? Hvis du føler deg lettet får du hvertfall en liten pekepinn. Lykke til. 
Anonym
Hei.

Jeg er i en lignende situasjon som deg. Heller kanskje noe mer i retning av at det er for vanskelig å undertrykke tanker om jenter/damer. Jeg har snakket litt med mannen om det, men det er selvsagt ikke noe som er veldig lett og det er en prosess som har gått over flere år. Han har nok hatt mye frykt for å miste meg, følt seg uattraktiv og utilstrekkelig. Det er et stort ansvar i det å velge å snakke med mannen, for det betyr at han starter en hel prosess ( kan bety det iallefall) for sin egen del. Jeg skjønner godt behovet for å snakke og det er vanskelig å finne. 

Klem fra meg.
Anonym
Føler med deg. Er i litt samme situasjon. Har 2 barn og har samboer. Har dog litt erfaring så ikke helt ukjent med det samme kjønn. Er veldig trygt og godt det man har. Hva med barna, hva hvis man aldri finner noen å leve sammen med er noe jeg tenker på i tillegg. Gutter r enkelt og det er noe jeg kjenner til hvordan fungerer i et samliv.
har du snakket med noen «profesjonelle» om tankene dine eller eventuelt noen venner? 
Åpne profilen til Liisa
Hei :) jeg lurte bare på om du har klart å finne ut noe mer om hva du vil og hva du trenger? Sånt kan ta tid, men jeg håper du har funnet ut av det :)

Ønsker du å chatte så finner du kontaktinformasjon på profilen min.