Debatt

Opprettet 13.09.2020 av Anonym.

Åpne tanker fra en som har det vondt

Hei.

Av og til kan det være lurt å dele tankene sine, uten at jeg nødvendigvis vet hva jeg har å si før jeg skriver det ned akkurat nå. Det eneste jeg vet er at jeg ikke har det godt.

Jeg er rundt 40 år. Vokste opp i en kristen/religiøs heim, der man aldri snakket om sex eller sex-relaterte ting. Jeg er glad i mine foreldre og har ikke blitt mishandlet, men allikevel lurer jeg på om det er ting som har blitt satt i "skammekroken" -og det som verre er - når man går i den kristelige sammenheng der kjernefamilie og det å finne seg kone tidlig, få unger og familie er det soleklare idealet, og man straks har mislykkes når man ikke er der - noe som medfører skam og dårlig selvtillitt.

Jeg liker jenter, men jenter liker ikke meg - er noe jeg ofte har tenkt. Selvsagt tull, men pga manglende selvtillitt og min personlighet så har jeg ikke hatt mye til kjærlighetsliv. Og når jeg har prøvd, så har jeg feila stort. Begge gangene jeg har hatt damer, har de ikke vært glad i klemming og kos, og det gjør meg desto mer usikker. Jeg har endt opp knust og selvtillitten rundt meg og min egen kropp har blitt knust hver gang.

Hva tenker jeg så? Jeg vet ikke. Jeg tenker ikke på meg som "skeiv", men har fra ungdommen også hatt tanker om å utforske det å være "submissive" enten det er med dame eller mann. Hvor det kommer fra aner jeg ikke. Og jeg har aldri prøvd noenting som helst. Det jeg vil mest av alt er å finne noen som kan gi meg mening, at jeg hører hjemme hos noen eller med noen - at jeg er verdt noe. Og ha det gøy på veien. Ellers liker jeg å jogge, gjerne halvmaraton, elsker musikk. Legger ikke ut bilde på profil, men setter ekstremt pris på alle kontakter, og bilde kan man dele i privaten, tenker jeg.

Beklager tråden, om den er til bry. Men godt å få ned tanker på "papiret" og.

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 18.09.2020 av Anonym

Jeg synes du er tøff som deler tankene dine med andre slik du gjør nå. Det er nesten som jeg kunne skrevet dette innlegget selv. Det å sette lokk på følelsene sine for andres skyld er noe jeg kjenner meg igjen i selv. Er også en veldig kosete mann og trenger den samme formen for oppmerksomhet for å føle at "jeg strekker til" eller at jeg "er god nok". Nå er vel forskjellen på oss, hvis jeg har skjønt det riktig, at du ikke har en familie per dags dato? Bare å sende en melding hvis du vil prate litt. Du må heller aldri tenke at du er til bry, det er du absolutt ikke. Er vel akkurat slike ting som dette vi trenger å få ut av systemet og snakke med andre om? Kos :)

Svar | Siter | Varsle

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på Skeiv.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen