Å finne feste som ikke-binær i voksen alder er utfordrende. Det er jo de unges arena, alt dette med kjønn og identitet og seksualitet. Eller? Samtidig er det først etter gjennomført oppdragelse av tre, og trekvart egenliv at det konforme får lov å vike. Det jeg har visst godt siden puberteten. Og det er befriende, om enn sent.
- Så laget jeg en profil, i håp om å ha sanne samtaler, kanskje møte noen som tar meg imot nå?
Og da er det trist, litt vondt, når meldingsboksen fylles av bilde-tomme profiler, Cis-menn, som ønsker tøm-og-røm. Det var jo derfor jeg ikke klarte Gaysir. Og så er det sånn her også??? Hjeeeeelp, finnes det et varmt og sant og ærlig menneske her?????